TRUMP OG MONROE DOKTRINEN
Av Asle Sveen
Donald Trump har fortalt at når han går nedover den lange korridoren med portretter av tidligere presidenter i Det Hvite hus, passerer han sitt hatobjekt, fredsprisvinneren fra 2009, Barack Obama, før han kommer til sitt store forbilde, Theodore Roosevelt, fredsprisvinner i 1906. Hva er det ved Roosevelt som begeistrer Trump?
Imperialisten Theodore Roosevelt
Theodore Roosevelt hadde en fortid som cowboy og politimester i New York. Han meldte seg inn i det republikanske partiet og kom med i president McKinleys regjering rett før utbruddet av den spansk-amerikanske krigen i 1898.
I Monroe-doktrinen fra 1823 erklærte USA at landet ikke ville godta at europeiske stormakter skulle dominere det amerikanske kontinentet. Den spansk-amerikanske krigen viste at USA hadde en ny tolkning av doktrinen. USA var blitt en stormakt som ville konkurrere med andre stormakter om makt og innflytelse, ikke bare i Latin-Amerika, men også i Asia. USA gikk til angrep på det spanske kolonistyret på Cuba og Filippinene og begrunnet dette med at det var for å frigjøre befolkningene fra spansk styre.
Teddy Roosevelt ønsket ikke å betrakte krigen på avstand. McKinley lot ham opprette og lede et eget rytterregiment på Cuba, The Rough Riders, slik at Roosevelt kunne delta i kamp for å sikre USAs kontroll over øya. En krigsvennlig presse sørget for at Roosevelt ble en folkehelt, noe som førte til at McKinley valgte ham til visepresident i 1900. Året etter ble McKinley drept i et attentat, og plutselig var Theodore Roosevelt USAs president.
Roosevelt som president
Som president ville Roosevelt sikre USAs økonomiske og politiske interesser i Latin-Amerika og Asia. Han sørget for å slå ned filippinernes motstand mot å bli en amerikansk koloni etter at USA hadde beseiret det spanske styret. USAs krig mot det filippinske opprøret ble svært brutal med tusenvis av falne og opptil 200 000 sivile filippinere som døde av sult og sykdommer i amerikanske interneringsleire.
Cuba fikk i navnet selvstendighet, men USA fikk anlegge Guantánamo-basen, som de fremdeles har, og i realiteten ble størstedelen av kubansk politikk styrt fra Washington.
For Roosevelt var det viktig å sikre en raskest mulig sjøvei fra USAs østkyst til Stillehavet og Filippinene. I 1903 sørget han for et opprør i en nordlig del av Columbia. Opprørene opprettet staten Panama, der USA overtok et område og startet byggingen av Panamakanalen mellom Det karibiske havet og Stillehavet.
Hvorfor fredspris til Roosevelt?
Med dette som bakgrunn vakte det voldsom oppsikt da Nobelkomiteen tildelte fredsprisen til Roosevelt i 1906. The New York Times skrev at prisen ble gitt til «den mest krigerske borger i USA.» Nobelkomiteen begrunnet prisen til Roosevelt med at han hadde meglet fred mellom Japan og Russland etter krigen mellom dem i 1904/1905. Tildelingen var spesiell av to grunner. Den unge Halvdan Koht var konsulent for Nobelkomiteen. I konsulentuttalelsen skrev han at Roosevelt nærmest hadde et religiøst forhold til USAs rett til ekspansjon i Latin-Amerika, og når det gjaldt opprettelsen av staten Panama, brøt Roosevelt Folkeretten. Konsulentrapporten var intern i Nobelkomiteen, men før annonseringen av fredsprisen skrev Nobelkomiteens sekretær, Christian Lous Lange, en drepende analyse av Roosevelt i tidsskriftet Samtiden. Der konkluderte han med at Roosevelt alltid hadde stått for «drømmen om Nordamerikas herskerstilling, den amerikanske imperialisme.»
Forklaringen på at Roosevelt fikk fredsprisen til tross for Kohts og Langes kritikk, må ses i lyset av norsk interessepolitikk. Nobelkomiteens leder, Jørgen Løvland, var også Norges første utenriksminister etter unionsoppløsningen i 1905. For Løvland gjaldt det å skaffe sterke internasjonale støttespillere for det det nye selvstendige Norge.
Hva skiller Roosevelt og Trump?
Roosevelt var en imperialist, men han gikk også inn for en internasjonal orden. Han var den første statslederen som tok i bruk voldgiftsdomstolen i Haag i en konflikt med Mexico, og han oppfordret den interparlamentariske union til å videreutvikle Haag-domstolen til en fast internasjonal domstol. Roosevelt hadde en grad fra Harvard, og han skrev flere bøker om amerikansk historie. Da han var politimester i New York, bekjempet han korrupsjon, og han forsøkte å begrense de store dollarfyrstene økonomiske og politiske makt.
Vi kan trygt si at Donald Trump står langt fra dette. Han har gått et langt steg videre fra den opprinnelige defensive Monroe doktrinen. Trumps ambisjon er at USA skal dominere hele det amerikanske kontinentet fra Grønland til Argentina og Chile. Canada bør bli USAs 51. stat og Grønland bør kjøpes eller erobres fra Danmark. Statene på det amerikanske kontinentet skal gjøre som Trump vil. Dette er Monroe doktrinen på speed.
Trump har gått til angrep på dommerne i den internasjonale straffedomstolen i Haag og den internasjonale orden som Roosevelt var tilhenger av. Han drømmer om en fredspris, men gir blaffen i Genèvekonvensjonene og Folkeretten og godtar drap på folk i småbåter uten bevis for at de utgjør en trussel mot USA. Trump har alliert seg med de rikeste og motarbeider alt som kan begrense deres makt og innflytelse. Han er kunnskapsløs og ser på verden som en businessmann der han vil berike seg selv, sine slektninger og lojale venner. Under normale omstendigheter vil dette være grov korrupsjon, for en president skal tjene landets interesser og ikke sine egne.
Det er nesten så en ønsker at Theodore Roosevelt skal gjenoppstå!
