2026
NAVATHEM «NAVI» PILLAY (1941-)
Sør-Afrika
«Navi Pillay er en av vår tids fremste forsvarere av internasjonale rettsprinsipper. Hennes virke minner oss om behovet for at den internasjonale rettsorden må støttes, forsterkes og videreutvikles.»
Kunngjøring fra Den Norske Nobelkomite, 9. oktober 2026.
Skuffelsen og bråket som ble utløst av Maria Corina Machados omfavnelse av Donald Trump etter at hun mottok fredsprisen i 2025, fikk mange til å tro at Nobelkomiteen ville roe det ned og velge en ukontroversiell humanitær vinner. Slik gikk det ikke. Nobels fredspris for 2026 til den sør-afrikanske dommeren Navi Pillay var både overraskende, modig og provoserende. I et nobelhistorisk perspektiv er den av samme kaliber som prisene til nazimotstanderen Carl von Ossietzky og demokratiforkjemperen Liu Xiao Bo.
Men først litt om folkerett.
Kampen for folkerett er en grunnpilar i fredsprisens historie. Ved å gi den første fredsprisen i 1901 til stifteren av Røde Kors, Henry Dunant, og senere til selve organisasjonen tre ganger, har Nobelkomiteen vært en trofast forsvarer av Genèvekonvensjonene. Disse mellomstatlige avtalene er en sentral del av krigens folkerett, som også kalles humanitærretten. De skal beskytte syke og sårede soldater, krigsfanger og sivile i krigstid.
I årene før første verdenskrig verdsatte Nobelkomiteen Den internasjonale fredsbevegelsens arbeid for å løse konflikter mellom stater ved hjelp av en internasjonal domstol og voldgift. Flere vinnere ble belønnet for å ha fremmet disse målene og drevet fram byggingen av Fredspalasset i Haag. Siden 1913 har denne vakre bygningen vært et sentrum for verdens viktigste folkerettsdomstoler.
Etter 1945 ble FN Nobelkomiteens hovedinstrument for å sikre enkeltindividers og utsatte gruppers rettigheter. Prisene til FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR) rettet verdens oppmerksomhet mot flyktningkonvensjonene og bidro til økt forståelse for mennesker på flukt. Fra 1960-årene ble forsvaret av FNs menneskerettighetskonvensjon fra 1948 et hovedanliggende for Nobelkomiteen. FNs barnefond UNICEF la grunnlaget for FNs barnekonvensjon av 1989, og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO sikret rettighetene til arbeidstakere. De iranske kvinnene Shirin Ebadi og Narges Mohammadi kjempet for hovedprinsippene i FNs kvinnekonvensjon fra 1979, og inderen Kailas Satyarthi aktualiserte innholdet i ILOs konvensjon mot barnearbeid fra 1999.
Både Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen hadde lenge blitt nominert til å få «verdens mest prestisjefylte utmerkelse», men den kvinnelige dommeren ved begge domstolene, som til fulle oppfylte kravene til å motta prisen, fantes ikke blant favorittene høsten 2026.
Navi Pillay ble født i 1941 i den sør-afrikanske byen Durban i en familie med indisk bakgrunn. Hun utdannet seg til jurist og ble tidlig rollemodell for folk som kjempet mot det rasistiske apartheid-regimet. Pillay var forsvarer for frigjøringslederen Nelson Mandela og ble som første fargede utnevnt til høyesterettsdommer før hun gjorde en imponerende innsats for utviklingen av global rettsorden.
Som dommer i Den internasjonale domstolen for Rwanda markerte Pillay seg som en pådriver for å definere seksualisert vold og voldtekt som folkemord. Fra 2003 til 2008 var hun dommer i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), og fra 2008 var hun FNs høykommissær for menneskerettigheter. Som høykommissær fordømte hun overgrep mot sivilbefolkningen under den arabiske våren og forsvarte rettighetene til seksuelle minoriteter (LHBT), som la grunnlaget for kampanjen «Free & Equal». Hun advarte også mot ukontrollert statlig, digital overvåking
Da Pillay mottok fredsprisen, var hun dommer i Den internasjonale domstolen (ICJ) der Myanmar står anklaget for folkemord mot Rohingya-minoriteten. Men alvoret i denne saken ble skjøvet i bakgrunnen av Nobelkomiteens hyllest til Pillay for å ha stilt stater og statsledere til ansvar for angrep mot folkeretten og de internasjonale domstolene. I kunngjøringen står det ikke noe om hvem det siktes til, men verken Pillay eller andre var i tvil om at uttalelsen gjaldt statslederne i Israel, USA og Russland: statsmininister Benjamin Netanyahu, president Donald Trump og president Vladimir Putin.
Pillays innsats mot brudd på folkeretten fikk symbolsk tyngde, fordi hun mottok nyheten om fredsprisen i lokalene til Nürnbergdomstolen. Etter andre verdenskrigsom dømte den flere ledende nazister til strenge straffer for krigsforbrytelser. Den nykårede vinneren mente selv at hennes ledelse av FNs uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, inkludert Øst-Jerusalem var en viktig grunn til at hun fikk prisen, og hunsa: «Det siste jeg gjorde, var å levere rapporten om Gaza, som slår fast at det som skjer der, er et folkemord».
Fra Nürnberg dedikerte Pillay fredsprisen til «alle overlevende etter internasjonale forbrytelser og til dem som arbeider for og forsvarer internasjonal rettferdighet, mennesker hvis medfølelse og mot sørger for at straffefrihet ikke får råde.»
De internasjonale reaksjonene på 2026-prisen var i hovedsak svært positive, men Israel reagerte med avsky. Statsminister Netanyahu, som høsten 2024 hadde blitt anklaget av ICC for krigsforbrytelser med påfølgende arrestordre, beskrev prisvinneren som «en fordomsfull person som har bygget karrieren sin på å finne opp og spre blodanklager mot den eneste jødiske staten». Det israelske utenriksdepartementet uttalte at Nobelkomiteen hadde «belønnet den største løgnen i det 21. århundre» og at «Joseph Goebbels garantert applauderer fra helvete.»
Trump-administrasjonen stilte seg på linje med den israelske kritikken og utvidet sanksjonene mot ICC som rammet dommerne med reiserestriksjoner og økonomiske straffetiltak. Den amerikanske frustrasjonen mot Pillay kulminerte da president Trump angrep Nobelkomiteen for å ha belønnet en person han aldri hadde hørt om og ikke gitt ham prisen for å ha stoppet åtte kriger. Derfor mente han at «Norge suger» og er et «utedass-land.»
Også fra Moskva kom det negative ytringer, som allerede i 2023 hadde gått kraftig ut mot ICCs arrestordre mot Putin for hans ansvar for ulovlig deportering av barn fra ukrainsk territorium til Russland. Ifølge tidligere president Dmitrij Medvedev var ikke ordren verdt papiret den var skrevet på og hørte hjemme i toalettet.
Det blir spennende å høre Pillays Nobelforedrag 10. desember i år.
